Alle offentlige nettsteder må levere tilgjengelighets-erklæring

EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD) er nå en del av norsk rett. Offentlig sektor skal derfor følge WCAG 2.1 som innebærer 12 nye krav som skal følges fra 1. februar 2023. De tidligere kravene fra WCAG 2.0 er videreført i WCAG 2.1. Mange virksomheter har allerede god kontroll på de 35 minstekravene fra WCAG 2.0.

For deg som ikke vet hva dette handler om, så handler tilgjengelighetserklæringen om universell utforming og er akkurat som en personvernerklæring, den skal lenkes til fra bunnen på nettstedet.

Formålet med dette er å sikre at brukeren får statusbeskjeder og blir oppmerksom på viktige endringer eller oppdateringer på nettsiden. Kravet er spesielt ment å ivareta blinde, personer med nedsatt syn og personer med nedsatt kognisjon. I tillegg er formålet med tilgjengelighetserklæringen å få virksomhetene til å bli oppmerksomme på sider som ikke er i samsvar med kravene til universell utforming, slik at de retter opp disse og gir deg som bruker løsningen, en veiledning om hvordan du får informasjonen i et mer tilgjengelig format. 

Mange nettsteder har allerede dette på plass, men dersom din virksomhet ikke har gjort dette enda, anbefaler vi at jobben settes i gang nå. Arbeidet med tilgjengelighetserklæringen handler primært om å teste løsningen, dokumentere avvik, utbedre og eventuelt forklare hvorfor enkeltkrav ikke er møtt.

Under ser du de nye kravene som skal innfris:

📌 Visningsretning: Brukeren må få velge om innholdet skal vises i liggende eller stående retning.  

📌 Identifisere formål med inndata: Skjemaelementer er kodet med inndataformål.

📌 Dynamisk tilpasning: Innholdet skal kunne endres til 400 prosent størrelse ved 1280 piksler bredde, uten tap av informasjon eller funksjonalitet. 

📌 Kontrast for ikke-tekstlig innhold: Ikke-tekstlig innhold skal ha et kontrastforhold på minst 3:1 mot farge(r) som ligger ved siden av. 

📌 Tekstavstand: Tekstavstanden skal kunne overstyres for å gjøre teksten lettere å lese.

📌 Pekerfølsomt innhold eller innhold ved tastaturfokus: Brukeren skal ha mer kontroll over innholdet på nettsiden som får fokus med musepeker eller tastatur. 

📌 Hurtigtaster som består av ett tegn: Brukeren skal enkelt kunne slå av hurtigtaster som består av ett tegn.

📌 Pekerbevegelser: Innhold på nettsiden skal kunne brukes med enkel pekerinput.

📌 Pekeravbrytelse: Uheldige og feilaktige input via mus eller berøringsskjerm skal lettere kunne forhindres.

📌 Ledetekst i navn: Brukere som bruker visuelle ledetekster skal også kunne bruke kodede ledetekster.

📌 Bevegelsesaktivering: Funksjonalitet som kan betjenes med å bevege enheten eller ved brukerbevegelse, skal også kunne betjenes med brukersnittkomponenter.

📌 Statusbeskjeder: Brukeren skal få statusbeskjeder om viktige endringer på nettsiden uten at det gir kontekstendring.

Når det er sagt, så er det viktig å bemerke seg at tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres årlig. 

Trenger du hjelp til å komme i gang? Vi kan hjelpe deg med å få et fullstendig bilde av hvordan deres nettsted ligger an mot lovkravene i dag og tilby en komplett analyse. Hensikten er at du skal sitte igjen med et komplett bilde av hvordan nettstedet ligger an, og hva som må korrigeres for at nettstedet skal tilfredsstille lovkravene. Analysen dekker teknisk rammeverk, design, redaksjonelt materiale og brukte tredjepartsløsninger.

Send oss en mail til [email protected], så skal vi hjelpe deg.

Visste du at det er lovpålagt at nettsiden din er universelt utformet?

Hvordan er brukervennligheten i den løsningen du har i dag?